Deep, deep background 

For deg som inrømmer at du ikke vet alt

En gang i august 1965 møtte Jim på Ray på Venice Beach. Dialogen var omtrent som følger:
(kilde: Hopkins og Sugerman: "No one her gets out alive")

RAY: "Hey, man!"
JIM: "Hey, Ray, how ya doin'?"
R: "Okay, I thought you went to New York."
J: "No, I stayed here. Living with Dennis on and off. Writin'."
R: "Writing? What'cha been writing?"
J: "Oh, not much. Just some songs."
R: "Songs? Let's hear 'em."

De satte seg ned i sanden. Jim lot litt sand renne mellom fingrene. Han lukket øynene og sang sakte og forsiktig:

Let's swim to the moon /uh huh
Let's climb through the tide
Penetrate the evenin' that the
City sleeps to hide.
Let's swim out tonight, love
it's our turn to try
parked beside the ocean
on our moonlight drive

Da han var ferdig sa Ray:
"Those are the greatest fuckin' song lyrics I've ever heard. Let's start a rock 'n' roll band and make a million dollars."
Jim: "Exactly. That's what I had in mind all along."

Dette møtet er viktig historie for alle Doors-fans, siden det regnes som starten på samarbeidet mellom Jim og Ray og alt det førte med seg. Replikkene i denne teksten er nok ikke ordrett riktige, siden ingen kan huske slike ting nøyaktig i 30 år. Hvis du ser filmen til Stone (det burde du absolutt!) vil du høre en litt annerledes dialog, men vi må jo unne stakkaren litt kunstnerisk frihet, eller hva?