

Hele livet var Jim annerledes enn alle andre. På High School fikk han målt IQen sin til 149, og var opptatt av filosofi og politikk på en helt annen måte enn sine jevnaldrende. Han leste beatniken Kerouac, den franske symbolikeren Arthur Rimbaud, og ble tilhenger av filosofuen til Nietsche.
På 60-tallet flyttet Jim til Los Angeles, og gikk på UCLA, hvor han studerte film. Der ble han kjent med Ray, og i 1965 begynte de å spille sammmen.
Og, som de sier, resten er historie. The doors tok av i 1966, og fram til 1971 lagde de verdens beste musikk. Desverre tok de også omtrent all verdens dop, noe som gjorde Jims liv så altfor kort.
Men hadde Jim levd i dag, hadde han bare vært en gammal krok som McCartney og Dylan, og hadde ikke vært på langtnær så berømt som han er som død, tror jeg. Konklusjon: Livet er ironisk.
| You can't remember where it was |